Riesenschnauzer er den største av schnauzerene. Riesenschnauzer er en stri rase og må ha en bestemt oppdragelse. En utmerket brukshund og familiehund.

Pelsen er stri, og må trimmes regelmessig. Den finnes i fargene sort, og salt-og-pepper. Vinterstid utvikler disse hundene tett underull, avhengig av hvor mye ute de er og hvor kaldt det er selvsagt.

Før var det vanlig å kuppere både hale og ører på denne hunden, men dette er nå forbudt i Norge.

Riesenschnauzer er en typisk brukshund på alle måter, og som sådan er den mye benyttet som kløvhund og trekkhund. Den blir ofte benyttet som tjenestehund, både hos politiet og i forsvaret. Rasen regnes også som en ypperlig vakthund og en god familiehund. Den egner seg også meget godt som redningshund og lavinehund, pga. sitt pågangsmot og høye arbeidslyst.

I tidligere tider ble den i visse deler av Tyskland mest brukt som gårdshund, og da spesielt som stallhund og vognhund. Under 2. verdenskrig ble Riesenschnauzeren brukt som patruljehund på den tyske jernbanen.

Riesenschnauzer er ikke en hunderase for uerfarne. Om man skal velge en slik hund bør man også være ganske aktiv selv, siden den krever mye mosjon og mental aktivering for å ikke bli en problemhund. Når den blir aktivisert regnes rasen som en god familiehund, rolig og avbalansert som den er. Den er imidlertid både selvstendig, uredd, ubestikkelig og noe resevert for fremmende. Vokterinstinktet er meget sterkt, og rasen regnes inn i gruppen av vakt- og vokterhunder. Den regnes som lærevillig og hardt arbeidende.

Historikk for Riesenschnauzer

riesenschnauzeren er et resultat av krysninger mellom den opprinnelige schnauzeren (også kalt standard schnauzer og mellomschnauzer), bouvier des flandres og grand danois. Trolig oppsto rasen på slutten av 1800-tallet i området Württemberg i Tyskland, der de ble brukt som stallhunder.

Rasen ble første gang vist på en utstilling i 1909 i Tyskland , da under navnet münchenschnauzer. Den ble anerkjent som egen rase i 1923.