Irsk Vannspaniel er en hund for deg som liker å være ute i skog og mark, som vil ha en god turkamerat og et hyggelig familiemedlem. Du må være innstilt på å bruke mye tid på sosialisering av unghunden, og like en hund som er noe spesiell. Hunden liker å bli brukt og å bruke hodet, og har vist seg som en stødig brukshund med allsidige evner. Den krever noe pelsstell, og i motsetning til de øvrige spanielrasene, klippes pelsen også på kropp og bein.

annonse

annonse

annonse

Kvikk, kraftig bygget, kompakt og tett.
Adferd/ temperament: Stolt, kombinerer stor intelligens og utholdenhet med pågangsmot, meget utholdende og lojal. Utmerket familiehund med humoristisk sans, mistroisk overfor fremmede.
Hode: God størrelse. Ansiktet helt glatthåret. Pelsen vokser i en smal stripe og danner skjegg bak på underkjeven.
Skalle: Skallen høyt velvet, av god lengde og ganske bred for å gi stor plass til hjernen. Skallen skal ha lange løse krøller, som former en tydelig topp som vokser i en markert avgrenset spiss ned mellom øynene, skal ikke være formet som en parykk, dvs. vokse i en rett linje over skallen.
Stopp: Lett skrånende.
Nesebrusk: Stor og velutviklet, mørk leverbrun farge.
Snuteparti: Langt, kraftig og noe skvært.
Kjever/Tenner: Kraftige og jevne, saksebitt.
Øyne: Forholdsvis små, mandelformede, mørk rav eller mørk hasselnøttfargete, meget intelligent uttrykk.
Ører: Meget lange og dråpeformede, lavt ansatte, henger ganske tett inntil kinnene, dekket med lange korketrekkerkrøller.
Hals: Ganske lang, sterk og buet (bærer hodet godt over rygglinjen) og kraftig ansatt i skulderpartiet.

Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Kraftige og rette. I stående skal albuene være plassert på en loddrett linje under skulderbladstoppen.
Skulder: Meget kraftig, skråstilt.
Poter: Store, noe runde og sprikende, rikelig hårlag både over og mellom tærne, men uten overflødige frynser.
Kropp: Av god størrelse, ribbena så hvelvet at kroppen får et tønneformet utseende. Kraftig og muskuløs.
Rygg: Kort, bred og rett, sterk overgang til baklemmene.
Lend: Dyp og bred.
Bryst: Dypt, men ikke for bredt eller rundt mellom forbena, til tross for godt hvelvede ribben bak skuldrene. Også de bakre ribber godt utviklet.
Hale: Kort og glatt, kraftig og tykk ved ansatsen (hvor den er dekket med 7,5-10 cm korte krøller), smalner gradvis til en fin spiss. Den skal ikke være så lang at den når til haseleddet. Bæres i rygglinjens forlengelse i en rett linje.

Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Meget kraftige.
Knær: Velvinklete.
Haser: Lavt ansatte.
Poter: Som forpotene.
Bevegelser: Bevegelsene er særegne for rasen. Det er en rullende bevegelse forårsaket av den tønneformede brystkassen.

Pels:
Hårlag: Tykk, tett, faste krøller, helt fri for ull, men med en naturlig oljeaktig struktur. Oversiden og sidene av halsen skal være dekket med krøller lik de på kroppen. Strupen skal være glatt, den glatte pelsen V-formet fra bak underkjeven til brystbenet. Forbena dekket med frynser som skal være rikelige hele veien, men kortere foran slik at det gir et raggete utseende. Nedenfor hasene skal bakbena være glatte foran, men frynser på baksiden og helt ned til potene.

Farge: Rik rødbrun leverfarge, hvit brystflekk ikke ønskelig.

Størrelse og vekt:
Mankehøyde:
Hannhunder: 53-59 cm
Tisper: 51-56 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort
avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
Feil:
- hvit brystflekk
- avbleket pelsfarge
- lyse øyne
- ullen pels
- frynser på forsiden av hasene
- manglende krøller på forbenas framside
- sprikende poter
- hvite tær
- krøller i ansiktsregionen
- frynser nedenfor halefestet
Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske
defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Historikk for Irsk Vannspaniel

Irsk VannSpaniel er en hund av meget gammel avstamning, og det er bevis på at Irsk vann Spaniel-type går tilbake så langt som 700 og 800 århundrer AD. På slutten av 1100-tallet, hunder funnet i Sør-Irland under elven Shannon ble kalt Shannon Spaniels eller Irish Water Spaniels, blant andre ting. Eksemplarer som er ble gitt til Adelen, og registrerer dokumentet "Vann Spagnel" med "lang, grov, krøp hår og en hale noe nakent og naken."

Irsk vannspaniel, slik vi kjenner den i dag, ble reddet som rase på 1830 tallet, da den var nær ved å dø ut. Mr.Justin MacCarthy?s hund, Boatswain født i 1834, sies å stå ved foten av stamtreet til de som lever i dag. Alle eksemplarer som lever i Norge i dag kan spores konkret tilbake til 1834 og denne hunden. , Båtsmann opplevde å bli nesten 20 år gammel og etterlot et klar type som ble rasen, utstilt og godkjent av Kennel Club byråkrati. I 1849, den første spesielle klassen for rasen ble oppgitt, og det første Westminster Kennel Club show i amerika viser en oppføring av fire Irish Water Spaniels i 1877.

Rasen ble primært brukt som andehund. I Irland brukes den som retriever, i England som spaniel, det vil si at den både støter og apporterer. Irsk vannspaniel kombinerer puddelens klokskap, setterens gode nese og jaktlysten og jaktiveren til spaniels.

Irsk vannspaniel er den største av alle spaniels og den eneste som har beholdt sin lange hale. Den er lettlært, lydig, og som navnet tilsier, en dyktig vannapportør. Den elsker å jobbe og bør få lov til å bruke hodet og kroppen sin. den er svært intelligent, og spesielt hengiven overfor sine venner.