Denne slanke, velbygde hunden nådde toppen av popularitetskurven for ca. 100 år siden, da den var kjent som «den engelske gentlemans terrier». Den ble eksportert til Nord-Amerika og til Tyskland, der den bl.a satte spor etter seg som en av ingrediensene til dobermannrasen. Nedgang for rasen begynte da rottekamper ikke var på moten mer. (En Manchester terrier ved navn Billy innehadde rekorden i rottedreping med 100 rotter på mindre enn 7 minutter!) Forbudet mot ørekupering reduserte populariteten ytterligere, og det tok oppdretterne en tids arbeid før de fikk skapt de V-formede, hengende ørene. Manchester terrieren har et heftig gemytt, men den er likevel fin, livlig og robust selskapshund. Den har små, V-formede ører med vipp forover. Den har jevnt kileformet, smalt hode. Små, mandelformede, mørke og gnistrende øyne. Kort kropp, godt hvelvede ribben, overlinjen svakt buet. Den har tykk, glatt og blank pels, hard å ta på. Den har rette, lange forben som står godt under hunden. Små, hvelvede poter.

Denne hunden passer til å bo i byen. Denne hunden egner seg for varmt, solfylt klima. Denne hunden trenger minimalt med pelsstell. Denne hunden tar ting lett, for eksempel lydighetstrening og agility. Denne hunden kan være problematisk ovenfor andre. Denne hunden er god vakthund.

manchester terrieren har utviklet seg til å bli en pålitelig selskapshund, som har beholdt sine jaktinnstinkter samtidig som den passer meget bra i et hjem hvor de vil ha en kvikk, livlig kjæledegge. Den er også ualminnelig snill mot barn.

Historikk for Manchester Terrier

Black-and-tan terriere som ble brukt til jakt på rotter og andre skadedyr fantes i Storbritannia allerede for mange hundre år siden. I Manchester var det en interessert oppdretter som rundt år 1800 krysset disse terrierne med whippets. Resultatet ble denne smidige og raske rotter og kaninhunden. Rasen var en gang populær, men sees ikke ofte lenger.