Koreansk Jindo
Sammenlikne med:   

Koreansk Jindo


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Koreansk Jindo:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 334
Gruppe 5: Spisshunder
Seksjon 5: Asiatiske spisshundraser og beslektede raser
 
AKC:
Anerkjent av AKC
Foundation Stock Service (FSS)
Each of the following breeds has been accepted for recording in the AKC Foundation Stock Service®. The AKC provides this service to allow these purebred breeds to continue to develop while providing them with the security of a reliable and reputable avenue to maintain their records. FSS® breeds are not eligible for AKC registration. Several of the FSS breeds are approved to compete in AKC Companion Events. To review the complete list of breeds approved to compete in companion events, click here. Contact information is available for a majority of the Foundation Stock Service® breeds. The AKC does not recommend one club over another. None of the clubs are affiliated with the AKC at this time (except for the coonhound national breed clubs).
ANDRE NAVN: jindohund, jindo-kae, jindo-kyon, chindo Jindo
 
STØRRELSE: Middels
VEKT: Hann: 18-23kg
Tispe: 15-19kg
HØYDE: Hann: 50-55cm
Tispe: 45-50cm
FARGE(R): rød, hvit, sort, sort og tan, ulvegrå og tigret
PELSLENGDE: Medium lang
PELS: strie dekkhår, fin og tett
PELSSTELL: Endel
ALLERGI: Ja
AKTIVITET: Endel
 

Treff i DogLex

Koreansk Jindo
Hunderase
[...hunderase og rasehund er begrep man gjerne bruker når en ønsker å beskrive såkalte raserene tamhunder, men informasjonen nede...]
Japanske hunderaser
[...det finnes flere japanske hunderaser, hvorav spesielt seks av spisshundene er svært interessante i kynologisk sammenheng. de er alle utnevnt som nasjo...]
Pariahunder
[...pariahunder (av tamilsk paraiyar, som betyr omstreifende og egentlig refererer til en tamilsk folkegruppe av kasteløs rang, nå mer kalt daliter) refer...]
Spisshunder
[...spisshund (også kalt spets og spitz) er betegnelsen på en gruppe hunder som deler en rekke morfologiske- og anatomiske fellestrekk. det mest i øyenfal...]
 

Ingen vet hvor gammel denne meget sjeldne hunden er, men man antar at den kom til øya Jindo fra fastlandet og ble islolert der. Trolig har den et felles opphav med asiatisk dingo, Ny-Guinea syngehund og de nasjonale japanske spisshundene, så man tenker seg at den må være omkring 3 000 år eller mer av opprinnelse. En opprinnelse til før antikken støttes også av nyere forskning. Det gjør koreansk jindo til en levende urhund.

Man antar at jindohunden har eksistert på Jindo i mange hundre år før den ble oppdaget av utenforstående (japanere) på 1930-tallet. En japansk professor anbefalte straks koreanske myndigheter å føre den opp på listen over nasjonalmonumenter, noe som skjedde i 1938. Når denne hunden kom til Jindo vet man ikke noe sikkert om, men det er trolig svært lenge siden. Jindo er ei svært fjellrik øy som har vært skilt fra fastlandet av sterke havstrømmer. I den sørveste Ho-nam region er det store åpne sletter som regnes blant Koreas beste jordbruksland. Øya er historisk sett kjent som et eksilsted for avsatte koreanske konger. Det dynastiske styresettet tok slutt i Korea på begynnelsen av 1900-tallet.

Jindo ligger i kommunen Jindo-gun i Jeollanam-do provinsen. Kommunen omfatter i tillegg til hovedøya Jindo, også flere mindre øyer. På hovedøya har jindohundene levd i vill tilstand og stort sett fått formere seg fritt fram til moderne tid. Den ble «oppdaget» på slutten 1970-tallet av folk fra vesten, da byggingen av ei bru mellom fastland og øya tok til. Brua, som heter Grand Jindo Bridge, sto ferdig den 8. oktober i 1984. På hvert av de brukarene står en statue av en hvit koreansk jindo i full størrelse. Når man ankommer øya møtes man av uniformert politi som sjekker om man bringer med seg «ulovlige hunder» dit. Dette tiltaket har vært nødvendig for å beskytte den opprinnelige stammen av jindohunder etter at brua ble åpnet. Det skal nå bygges en parallell bru på stedet, slik at det blir to kjørefelt i hvert retning.

I Korea er det tradisjon for å spise hundekjøtt (omkring en fjerdepart av befolkningen spiser hunder), men jindohunder spises ikke. Heller ikke vestlige raser spises (trolig på grunn av smaken). Den mest populære mathunden er en hund som i Korea kalles noo-rung-yee (betyr gul hund, men den kalles også koreansk hund). Den kan til forveksling minne om jindohunder og andre pariahunder, men den er større og mer kjøttfull enn førstnevnte. Trolig er de allikevel nære slektninger. I Nord-Korea finnes det også en hund som kalles poong-san gae (poongsan hund). Den er endemisk for fjellene i Poong-San regionen, men ligner ganske mye på jindohunden.

I «vill» tilstand lever og jakter denne hunden i flokk. På Jindo har imidlertid de fleste hundene et eierskap i dag, selv om de fortsatt løper fritt på øya. Som andre tilsvarende hunder er den meget hurtigløpende og utholdende. Toppfarten ligger omkring 55-60 km/t, noe som gjør den nesten like hurtig som mynder. Den er kjent for å kunne nedlegge relativt store dyr, som villsvin og lokale hjortedyr. Den tar også hare og annet lokalt småvilt.

Hvite og brungule/rødgule hunder er totalbeskyttet mot eksport uten spesialtillatelse fra myndighetene. Bare disse fargene aksepteres som ekte jindoer i hjemlandet, men rasen finnes også i en rekke andre fargevarianter. Det har blitt innført slike fargevarianter til Nord-Amerika i mer enn 20 år, uten eksporttillatelse, noe som tillegges byggingen av brua og smugling eller korrupsjon. Fra USA har så rasen spredd seg til andre vestlig land. Hundene som ble smuglet med hjem av amerikanere på 1980-tallet er imidlertid av dåligere kvalitet enn de hundene som lever på øya.