Pyreneerhund
Sammenlikne med:   

Pyreneerhund


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Pyreneerhund:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 137
Gruppe 2: Pinscher-, schnauzer-, molosser og sennenhunder
Seksjon 2: Molosser
ANDRE NAVN: Chien de montagne des pyrenèes, Pyrenean Mountain Dog
 
STØRRELSE: Gigant
VEKT: Hann: 45-65kg
Tispe: 45-65 kg
HØYDE: Hann: 70-80 cm (+/- 2cm)
Tispe: 65-75 cm (+/- 2cm)
FARGE(R): Hvit, hvit med grått,grevlingflekker
PELSLENGDE: Langt
PELS: Tett
PELSSTELL: Mye
ALLERGI: Ja
AKTIVITET: Endel
 

Treff i DogLex

Pyreneerhund
Molosser
[...molosser er betegnelsen på en gruppe hunder med tung og massiv kroppsbygning. andre ord for molosser er mastiff og dogge, selv om begrepet molosser fa...]
Vakt- og vokterhunder
[...vakt- og vokterhunder er en gruppe hunderaser som stort sett inkluderer storeraser som pinscher-, schnauzer-, molosser og sennenhunder, men også en hu...]
 

Pyréneerhund stammer trolig som mange andre molossere fra tibetansk mastiff, som ble introdusert i Europa under de asiatiske invasjonene. Det sies at rasen fikk sin identitet alt på 1100-tallet, da den skal ha vært benyttet som vokterhund for å beskytte buskapen mot rovdyr som brunbjørn og gråulv. Mange hevder også at denne storvokste hunden har en fortid som vakthund på flere slott i det sørvestlige Frankrike under middelalderen, men dette lar seg ikke dokumentere i dag.

Det første man hører til rasen i skriftlige kilder stammer fra 1300-tallet, da den blir nevnt av franskmannen Gaston Phoebus. Ludvig XIV av Frankrike (konge 1643-1715), også kalt solkongen, skal ha holdt slike hunder ved sitt hoff, men heller ikke dette lar seg dokumentere. Man kan derfor slå fast at det er lite kunnskap om denne hunderasen fram til begynnelsen på 1900-tallet.

Den første rasestandarden ble skrevet på fransk av den nederlandske adelsmannen grev Henri de Bylandt i 1907. Han beskrev også denne hunden i ei bok utgitt i 1897. Samme året som den første rasestandarden ble skrevet ble det grunlagt to raseklubber for pyréneerhund i Frankrike, klubbene Argelès-Ģazost Club og Club à Cauterets. Begge hadde sine egne, om enn ganske like, rasestandarder for rasen. I 1923 ble så Réunion des Amateurs de Chiens Pyrénées dannet. Det førte til at rasen fikk offisiell anerkjennelse av Société Centrale Canine (fransk kennelkubb). Den offisielle rasestandarden skriver seg fra samme året.

Pyréneerhund er en av få franske hunderaser som har blitt populære utenfor hjemlandet. Akkurat når den kom til Norge vites ikke.