Saarloos Wolfhond
Sammenlikne med:   

Saarloos Wolfhond


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Saarloos Wolfhond:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 311
Gruppe 1: Bruks-, hyrde- og gjeterhunder
Seksjon 1: Fårehunder
ANDRE NAVN: Saarloos Wolfdog
 
STØRRELSE: Stor
VEKT: Hann: 36–41 kg
Tispe: 36–41 kg
HØYDE: Hann: 65–75 cm
Tispe: 60–70 cm
FARGE(R): Lys krem med brune og eller gråtoner "ulvefarger"
PELSLENGDE: Kort
PELS: Rett med underull
PELSSTELL: Endel
ALLERGI: Ja
AKTIVITET: Mye
 

Treff i DogLex

Saarloos Wolfhond
 

Kynologi Rasespesifisering

Saarloos Wolfhond tilhører kynologigruppen Lupoide hunderaser
ulvehunder, spisshunder, fårehundgruppen og overgangsformene terriere, pinchere, schnauzere og sennenhunder

Under denne gruppen har vi seksjonen Ulvekrysninger
En ulvehybrid oppstår bare når en ulv får avkom med et dyr fra en annen art. Begrepet ulvehybrid blir ofte benyttet i feil sammenheng. Avkommet blir ikke en hybrid dersom avkommet er etter to underarter av samme art, f.eks. mellom vanlig gråulv og hund. Da er avkommet å forstå som en bastard. En ulvehybrid kan f.eks. være et avkom etter Canis lupus (gråulv) og Canis latrans (prærieulv) eller Canis lupus familiaris (hund) og Canis rufus rufus (vanlig rødulv). Såkalte ulvehybrider (blandinger der ulv inngår) er forbudt å holde i Norge. Med ulvehybrid mener myndighetene alle blandinger der ulv inngår, uansett blandingsforhold.

Herunder kommer Ulvekrysninger
En ulvehybrid oppstår bare når en ulv får avkom med et dyr fra en annen art. Begrepet ulvehybrid blir ofte benyttet i feil sammenheng. Avkommet blir ikke en hybrid dersom avkommet er etter to underarter av samme art, f.eks. mellom vanlig gråulv og hund. Da er avkommet å forstå som en bastard. En ulvehybrid kan f.eks. være et avkom etter Canis lupus (gråulv) og Canis latrans (prærieulv) eller Canis lupus familiaris (hund) og Canis rufus rufus (vanlig rødulv). Såkalte ulvehybrider (blandinger der ulv inngår) er forbudt å holde i Norge. Med ulvehybrid mener myndighetene alle blandinger der ulv inngår, uansett blandingsforhold.

     

Kynologi

Kynologi er læren om hunden som dyr og redskap i menneskets tjeneste, akkurat som zoologi er læren om alle dyr. Ordet kynologi kommer av gr. kynos (hund) og logos (lære).

Kynologer (kynologistudenter) studerer hundedyrenes evolusjon, utvikling og mangfold, atferd og læremønster, samt historie. Temaet kynologi eksisterte knapt før på siste halvdel av 1800-tallet, da såkalte renrasede hunder dukket opp i historien og for første gang ble organisert, gjennom dannelsen av The Kennel Club i Storbritannia i 1873. I dag er den fremste kynologiske organisasjonen i verden Fédération Cynologique Internationale (FCI), som blant annet organiserer vår egen hjemlige Norsk Kennel Klub (stiftet 1898) og en rekke andre nasjonale kennelklubber.