Haldenstøver / Haldenhound
Sammenlikne med:   

Haldenstøver / Haldenhound


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Haldenstøver / Haldenhound:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 267
Gruppe 6: Drivende- og sporhunder
Seksjon 1: Drivende løshunder (støvere)
ANDRE NAVN: Bisseberghund, ankerstøver
 
STØRRELSE: Middels
VEKT: Hann: 17-23kg
Tispe: 16-22kg
HØYDE: Hann: 52-60cm
Tispe: 50-58cm
FARGE(R): hvit med svarte flekker
PELSLENGDE: Kort
PELS: Glatt med rette, tette dekkhår
PELSSTELL: En del
ALLERGI: Ja
AKTIVITET: Aktiv
 

Treff i DogLex

Haldenstøver / Haldenhound
 

Rasen oppsto trolig i Østfold på begynnelsen av 1800-tallet. På 1860-tallet drev gårdbrukeren Hans Larsen Bisseberg i Østfold med oppdrett på rasen, derav fikk rasen navnet bisseberghund i en periode. Senere har den hatt flere betegnelser, blant annet ankerstøver. Først i 1938 fikk den sitt nåværende navn.

Opprinnelsen til rasen antas å være en lokal harehund fra Østfoldtraktene, som i forrige århundre ble krysset med harrier, foxhound og sannsynligvis beagle. Haldenstøveren har mange fellestrekk med disse, både hva farger og kroppsbygning angår.

Rasen gjorde det bra fram mot 1930, men i 1931 kom det hundepest til Østfold, og rasen bukket nesten under. Oscar H. Nylænde fra Skjeberg må kunne sies å ha vært rasens redning, idet han jobbet målbevisst med å redde den gjennom mange år. Dette arbeidet ble i 1952 kronet med at rasen fikk full anerkjennelse som egen rase. Siden da har populariteten variert ganske mye, og rasen er ikke særlig tallrik noen steder. Haldenstøverklubben ble stiftet i 1982, etter initiativ fra avlsrådet for rasen, og var således tidlig ute i denne typen miljø.