|
|
|
Basenji: |
FCI: Anerkjent av FCI |
FCI nummer: 043 Gruppe 5: Spisshunder Seksjon 6: Primitive raser |
|
AKC: Anerkjent av AKC |
Hound |
Most hounds share the common ancestral trait of being used for hunting. Some use acute scenting powers to follow a trail. Others demonstrate a phenomenal gift of stamina as they relentlessly run down quarry. Beyond this, however, generalizations about hounds are hard to come by, since the Group encompasses quite a diverse lot. There are Pharaoh Hounds, Norwegian Elkhounds, Afghans and Beagles, among others. Some hounds share the distinct ability to produce a unique sound known as baying. You'd best sample this sound before you decide to get a hound of your own to be sure it's your cup of tea.
|
ANDRE NAVN: |
Kongohund, snakkehund, zandehund, nyam-nyam |
|
|
STØRRELSE: |
Liten |
VEKT: |
Hann:
9,5-11kg
Tispe:
9,5-11kg |
HØYDE: |
Hann:
40-43cm
Tispe:
40-43cm |
FARGE(R): |
rød, sort, rød og hvir, svart og tan |
PELSLENGDE: |
Kort |
PELS: |
Blank, tilliggende med fin struktur |
PELSSTELL: |
Lite |
ALLERGI: |
Ja |
AKTIVITET: |
Mye |
|
|
Treff i DogLex
Basenji
Molosser
[...molosser er betegnelsen på en gruppe hunder med tung og massiv kroppsbygning. andre ord for molosser er mastiff og dogge, selv om begrepet molosser fa...]
|
Pariahunder
[...pariahunder (av tamilsk paraiyar, som betyr omstreifende og egentlig refererer til en tamilsk folkegruppe av kasteløs rang, nå mer kalt daliter) refer...]
|
Spisshunder
[...spisshund (også kalt spets og spitz) er betegnelsen på en gruppe hunder som deler en rekke morfologiske- og anatomiske fellestrekk. det mest i øyenfal...]
|
|
|
|
|
|
|
|
Basenji tilhører Gruppe 5,
Spisshunder
Spisshund (også kalt spets og spitz) er betegnelsen på en gruppe hunder som deler en rekke morfologiske- og anatomiske fellestrekk. Det mest i øyenfallende er det kileformede hodet, som ofte har en forholdsvis bred skalle, stående spisse ører og et spisst snuteparti.
Størrelsen på hundene varierer mye innad i gruppen, fra den bitte lille tyske spitzen pomeranian som veier omkring 2–3,5 kg, til den store og sterke polarhunden alaskan malamute som kan veie opp mot 45–50 kg.
Spisshundene har tradisjonelt vært regnet for å være blant de aller eldste hunderasene i verden, og mange har ment at mange av dagens spisshundraser nedstammer direkte fra de såkalte torvhundene. Moderne forskning har imidlerid avdekket at så ikke kan være tilfellet for mange av de, selv om typen må kunne sies å være svært gammel.
De fleste kynologer og forskere tror at spisshundene som gruppe er den eldste av alle hundegruppene, om man ser bort fra dingo og de eldste pariahhundene, men hvor gammel denne gruppen er, er det vanskelig å si noe sikkert om. Man vet imidlertid at arktiske hunder begynte å migrere til nye områder i Europa, Asia, Oseania, Nord-Amerika og, i mindre grad, deler av Afrika for omkring 3000-5000 år siden eller mer. Ny forskning har også avdekket at dingoen med relativt stor sannsynlighet kom til Australia for omkring 5000 år siden. Mye tyder imidlertid på at den da var en tamhund av sørasiatisk opprinnelse. Den må således ha utviklet seg til dingo på et senere stadium, noe som støttes av arkeologisk funn. Det eldste bevis man har for dingoer i Australia er nemlig omkring 3500 år gammelt (Savolainen m.fl., 2004[1]). Det finnes imidlertid også dingoer i de sørøstre delene av det asiatiske kontinentet, og der er det gjort arkeologiske funn av dingo som er betydelig eldre. Det eldste stammer fra Vietnam og er omkring 5500 år gammelt. I Midtøsten er det dessuten gjort en rekke funn av dingolignende hunder som er mellom 9000 og 12000 år gamle, men man har ikke kunnet fastslå at det dreier seg om ekte dingoer. Det er således uklart om tamhunden eller dingoen oppsto først. I Australia ble tamhunden til dingo. Man vet også at om man lar hunder fritt formere seg så tyder mye i dag på at de vil ende opp som mellomstore dingolignende hunder, gjerne kalt pariahhunder.
Mange av spisshundrasene har trekk som minner om ulv, dingo og såkalte pariahhunder, og flere av rasene har trolig oppstått fra sistnevnte gruppe. Noen har også klare likhetstrekk med mynder, men det er også uvisst om spisshundene nedstammer fra mynder eller omvendt. Det siste er kanskje mest sannsynlig.
Mange av dagens raser blir holdt for å være svært gamle, men ny forskning har avdekket at dette i mange tilfeller nok må revurderes. Framtiden vil kanskje kunne fortelle oss mer om opphavet og alderen til noen av disse rasene, siden forskningen stadig finner nye løsninger til å avdekke ukjente faktorer.
Spisshundene blir i FCI-systemet klassifisert som en egne gruppe (gruppe 5). Denne gruppen blir inndelt i 8 seksjoner. Utenfor FCI-systemet blir gjerne de tre seksjonene med såkalte primitive hunderaser som regel klassifisert i en felles gruppe med mynder og støvere - ofte kalt hounds i et fellesbegrep (kan oversettes som jagende hunder). Noen klassifiserer de imidlertid også i en gruppe kalt sighthounds and pariahs. Polarhundene blir gjerne klassifisert i en egen gruppe kalt enten working dogs (arbeidshunder) eller northern breeds (nordlige hunderaser). |
|
|
|
|
|
|
|
|