I 1850 krysset en engelskmann en bulldog og en terrier, det ble en liten hissig kamphund men den forble ikke en kamphund. I løpet av årenes gang ble den til et kjærlig husdyr.
Det første man legger merke til er det lange hodet og de uvanlige trekantete og tettsittende øynene. Potene er runde og kompakte og ligner på kattepoter. De har kort pels som er lett å stelle så det holder med børsting. De kan være stae og vanskelige å dressere, de har en tøff holdning men er veldig karismatiske og litt rampete. Noen kaller dem hundeverdens klovner for de elsker å leke og de er så "stygge" at de blir søte.
De er ikke spesielt glade i små barn og de trenger en myndig eller en erfaren eier. så får de stå i sentrum og får nok stimuli får du stor glede av disse hundene.

I dag er bullterrier først og fremst en god familiehund, dernest en stadig mer populær utstillingshund og stødig og energisk brukshund. Den har naturligvis også kvaliteter som vakthund.

Tradisjonelt ble bullterriere avlet for å være snille mot mennesker, men stridslystne overfor andre dyr. Den regnes da også som en snill og trivelig familiehund, som også kan ha gode kvaliteter for barnefamilier. Den kan likevel for å være litt sta og egenrådig, og anbefales ikke som førstegangshund for uerfarne hundeeiere.

Som rase er den leken, energisk, utholdende og modig, men overraskende rolig og stabil, særlig når den har oppnådd voksen alder. Bullterrier kan være dominant overfor andre dyr, og som andre bullterriere har også denne rasen gjerne et noe utydelig kroppsspråk. Rasen er dessuten ofte dominant, noe som samlet sett kan skape problemer i samvær med andre hunder. Den bjeffer sjelden.

Rasen tilpasser seg bra til et liv i en leilighet, men den trenger regelmessig og mye mosjon og masser av psykiske utfordringer for å trives.