Cairn Terrier
Sammenlikne med:   

Cairn Terrier


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Cairn Terrier:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 004
Gruppe 3: Terriere
Seksjon 3: Små terriere
 
AKC:
Anerkjent av AKC
Terrier
People familiar with this Group invariably comment on the distinctive terrier personality. These are feisty, energetic dogs whose sizes range from fairly small, as in the Norfolk, Cairn or West Highland White Terrier, to the grand Airedale Terrier. Terriers typically have little tolerance for other animals, including other dogs. Their ancestors were bred to hunt and kill vermin. Many continue to project the attitude that they're always eager for a spirited argument. Most terriers have wiry coats that require special grooming known as stripping in order to maintain a characteristic appearance. In general, they make engaging pets, but require owners with the determination to match their dogs' lively characters.
STØRRELSE: Liten
VEKT: Hann: 6-7,5 kg
Tispe: 6-7,5 kg
HØYDE: Hann: 28-31 cm
Tispe: 28-31 cm
FARGE(R): Krem,hvetefarge,rød,grå-til svart. Brindle i alle farger.
PELS: Stri dekkpels med bløt, tett og kort underull
PELSSTELL: Endel
ALLERGI: Ja
AKTIVITET: Mye
 

Treff i DogLex

Cairn Terrier
 

Hunderasen har sin opprinnelse fra de nordvestre delene av Skottland og øygruppen Hebridene vest for fastlandet, spesielt øyene Skye, Mull og Harris. Her har folk holdt små terriere i århundrer. Flere kilder forteller om små terrierlignende hunder som kan minne om moderne terrierraser alt på 1500-tallet. Den opprinnelige skotske høylandstypen ble kalt highland terrier.

Skotske høylandsterriere på første halvdel av 1800-tallet (og trolig tidligere), eksisterte som lokale typer med relativt stor variasjon i både utseende og størrelse (selv om de nok var små). Dette var hunder som opprinnelig ble avlet som hetsende hihunder, som ble brukt til jakt på skadedyr som smågnagere, rødrev og mårdyr.

Fram til 1873 ble alle skotske terriere gruppert sammen, men fra da av ble typene delt i de to gruppene dandie dinmont terriere og skye terriere. Til den siste gruppen hørte skotsk terrier, west highland white terrier og cairn terrier. Disse stammer opprinnelig fra øyene utenfor fastlandet og de vestre delene i det skotske høylandet. På denne tiden ble imidlertid disse hundene fortsatt ansett som varianter av samme rase. Alle tre variantene kunne oppstå i samme kull. I 1881 ble det dannet en egen raseklubb for strihårede skotske terriere, og den første rasestandarden ble publisert i 1882. Den gang ble hvite markeringer i hårlaget ansett som en feil, mens helhvite hunder ble verdsatt. Mot slutten av 1800-tallet begynte man så å avle på separate linjer. The White Scottish Terrier Club ble dannet i 1899, men først på Crufts i 1907 ble slike hunder stilt som en egen gruppe. Stamboka for west highland white terrier ble åpnet i 1908.

Parallelt med ovenevnte er det kjent at en kaptein med navnet Martin MacLeod, fra Drynock på øya Skye (Indre Hebridene), avlet korthårede skyeterriere på midten av 1800-tallet. Disse hundene var lokalt kjent som Drynock-flokken. MacLeod emigrerte imidlertid selv til Canada, og avlsflokken skal ha blitt overtatt av John Macdonald, som fortsatte å avle på den korthårede typen. En annet korthåret avlsflokk ble holdt av familien Mackinnos i Kilbride, og det er med bakgrunn i disse to avlsflokkene at skotske kynologer i dag hevder at den moderne hunderasen Cairn terrier trolig oppsto.

Tidlig på 1900-tallet var det flere som også ønsket å få den korthårede varianten registrert som en egen hunderase. Noen av de mest kjente pionerene i dette arbeidet, var Mrs. Alastair Campbell og Mary Hawke. Mange har siden hevdet at det var disse kvinnenes standhaftighet som til slutt første til at The Kennel Club åpnet opp for en egen stamboka og begynte å registrere denne varianten som en egen rase i 1909.

Da cairn terrier første gang ble presentert på en utstilling i Inverness i 1909 under navnet korthåret skyeterrier, ble det imidlertid protestert på navnevalget, og dommeren nektet å dømme den korthårete varianten. Det gikk derfor ytterligere en tid før denne korthårede varianten ble akseptert. Den 29. mai i 1912 godkjente imidlertid The Kennel Club endelig rasen, men da under navnet cairn terrier. Helt fram til 1923 var hvite hunder en del av rasestandarden.

De første cairn terrierne som kom til Norge, ble importert fra Danmark i 1929. Året etter ble de første cairn terrierne av norsk oppdrett registrert. Frem til begynnelsen av 1960-tallet var rasen meget sjelden i Norge, og det ble ikke drevet noe systematisk avl. Antall stambokførte cairn terriere var 0–10 individer per år mellom 1929 og 1959. Da Ingrid Bakkane fra Kolbotn importerte tispa Redletter Maud i 1959, ble det for første gang etablert et oppdrett av virkelig omfang i Norge. Antallet stambokførte cairn økte hvert år, til 75 registreringer i 1973.

Utover på 1970-tallet sank registreringstallene kraftig, og var på et lavmål med bare 16 registreringer i 1982. Deretter steg registreringstallene gradvis igjen, og i første halvdel av 1990-tallet lå antall stambokføringer på 1973-nivå. Fra 1995 har økningen i antall nyregistreringer vært eksplosjonsartet, og i 2007 var det i underkant av 400 nyregistreringer i NKK sitt stambokregister. Antall cairn terriere som avles og omsettes utenfor stambokregistret til NKK, er ikke kjent.