Dette er en rase du ikke ser hver dag, med mindre du bor i Portugal. Rasen har lang pels uten underull. Hårene er mellomgrove, slik som hos geiter. Pelsen er derfor lett å stelle, selv om det ikke ser slik ut. Det gjelder derimot ikke ved 9-15 måneders alder. Da slipper den nemlig valpepelsen, og det er mye jobb med børsting. Den bør da børstes hver dag, med mindre du ønsker et teppe av hår i huset. For en voksen hund holder det med gjennombørsting en gang i uken. Rasen forekommer i flere farger. ”Black and tan” er den vanligste, men det finnes også gul, ”fawn”, kastanjebrun, brungrå, grå og ulvegrå.

Den Portugisiske gjeterhunden er blitt formet av den skarpheten og ensomheten som rår på Alentejan-området. Rasen er livlig, meget intelligent, og gir et inntrykk av å være utholdende og oppmerksom. Den er veldig hengiven mot sin leder og familie. På grunn av mistilliten og den skye oppførselen den har til fremmede, er det viktig at oppdretter og eier sosialiserer hunden i tidlig alder. En godt sosialisert Portugisisk gjeterhund blir en eksepsjonell lagkamerat og en fin familiehund.

Disse hundene er gjeterhunder med kvalitet, og det gjør at de også passer godt til urbane aktiviteter som lydighet eller agility, i tillegg til gjeting. Dette er en hund som ikke tar til takke med å lufte seg ute på terrassen. Den trenger morsjon både fysisk og psykisk. Er du kun ute etter en selskapshund, er ikke dette rasen for deg.. Hunden er opprinnelig en arbeidshund, og trives også best med å bli brukt. De egner seg godt for, gjeting, lydighet og agility. De er raske, ivrige og intelligente, og kan derfor også oppnå gode resultater. Som gjeterhund ble den ikke bare brukt til gjeting av sau, men også storfe, gris og hest.