Luzernerstøver
Sammenlikne med:   

Luzernerstøver


Størrelse:
Aktivitet:
Pelsstell:
Passer for:
Allergi:

 
Luzernerstøver:
FCI:
Anerkjent av FCI
FCI nummer: 059
Gruppe 6: Drivende- og sporhunder
Seksjon 1: Drivende løshunder (støvere)
STØRRELSE: Middels
VEKT: Hann: -
Tispe: -
HØYDE: Hann: 49-59cm
Tispe: 47-57cm
FARGE(R): Sort under sort pels og lysere under den blåspettede.
PELSLENGDE: Kort
PELS: tett, ru, etterliggende
PELSSTELL: Lite
ALLERGI: Ja
AKTIVITET: Mye
 

Treff i DogLex

Luzernerstøver
Støvere
[...støvere (av tysk stöbern, som betyr å jage opp eller fyke etter), er en gruppe med drivende jakthunder som jager vilt gjennom sporing og skjelling (så...]
 

En gammel hunderase.
Schweizerstøveren kom til Norge på 1800-tallet, og like etter århundreskiftet registrerte Norsk Kennel Klub den første schweizerstøver. Dette skjedde i samme tidsrom som den første norske harehundklubb ble stiftet, noe som viser at rasen har lange tradisjoner her til lands. Schweizerstøveren fikk snart ry på seg som en utmerket harehund. Egenskaper som jaktlyst, mål og målbruk ble dens varemerke. Mest ble det snakket om dens voldsomt kraftige mål. Mange av hundene hadde "hylermål". Hunden hylte under losen på en helt spesiell måte. Dette var en prisverdig egenskap i skogen, men ikke fullt så bra i hjemmemiljøet. Det ble sagt at hylerne kunne være vanskelige å ha i hus, så etter hvert avlet man mindre på disse, og hylerne ble med dette borte. Mange savner dette målet, men schweizerstøveren har fremdeles et flertonig og godt hørbart mål.

Hundens hjemland

I Sveits, som er rasens hjemland, har vi fire forskjellige raser med samme eksteriørmessige standard, når en ser bort fra fargevariantene. De forskjellige rasene er: Berner Laufhund, Jura Laufhund, Luzerner Laufhund og Schwyzer Laufhund. Allerede i 1883 fikk rasen sin standard, og fra 1880- årene ble det jevnlig fremvist schweizerstøvere på utstillinger. I rasens hjemland og ellers i Europa drev man lenge jakten med store kobbel av hunder. Alt fra 1600-tallet var det kjent at kobbel av schweizerstøvere var i utbredt bruk på jakt, og det gikk frasagn om disse såkalte porselenshunder. Et navn de fikk fordi man mente at de var like delikate som den fineste porselen.

Skipsreder Sørensen begynte å importere schweizerstøvere i begynnelsen av 1900-tallet, med Nettie 473, som den første. Fram mot 1920 ble det importert 5 hunder til. Avl på disse hundene førte til at det ble registrert ca. 900 frem til andre verdenskrig. Et stort oppsving kom på 50- og 60-tallet, med opp mot hele 250 registreringer pr. år. Senere har antall registreringer gått drastisk tilbake og er i dag på ca. 50 hunder pr. år.

På 50-60-tallet kom to hannhunder hit. Det var Blitz von Dorfberg til Gudolf Skuterud, og Badi du Wanne til Børge Kylland. Begge disse hundene har hatt betydning for avlen. På 90-tallet er det importert 4 schweizerstøvere til Norge som det er en del valper etter, og ei tispe har sommeren -99 vært til parring med hannhund i Sveits, noe som resulterte i 6 valper. I 2002 ble det på nytt importert 2 schweizerstøvere, ei tispe og en hannhund. Bortsett fra disse importene, er schweizerstøveren fremavlet av det hundematerialet som har vært i landet.

Gode schweizerstøvere i Norge
Som det fremgår av ovennevnte, er schweizerstøveren en like gammel rase i Norge som våre norske harehunder dunker og hygen. Den har hatt en egen plass hos norske harejegere i en årrekke. Et bevis på at rasen har hevdet seg fullt på linje med våre andre harehundraser, viser resultatene fra jaktprøver.