DogLex
 
DogLex
Søk etter det som interesserer deg.


Familiehund

Familiehund og selskapshund er betegnelser som benyttes om hunder som har som primæroppgave å være en sosial partner og venn for medlemmene i en familie. Den kan således også være en brukshund eller en utstillingshund, men selskapshunder som gruppe er nødvendigvis ikke alltid gode familiehunder.

Eieransvaret
Å være eller å bli hundeeier betyr at man påtar seg et mangeårig ansvar, fordi hunder gjerne lever i 8-12 år eller mer. Man må også sette seg inn i de lover og regler et hundehold omfattes av, ikke minst av hensyn til andre.

Forskjellige hunderaser og hundeblandinger har også forskjellige behov, så man bør nøye velge hva som passer.

Noen raser eller raselinjer kan være mer sykdomsbelastet enn andre, og kan derfor påføre en eier økonomiske lidelser, eksempelvis til veterinær og medisiner.

Andre raser kan ha en krevende atferd, som gjør de problematiske å holde uten stor kunnskap og lang erfaring fra før.

Hunder er ikke kosedyr, men levende individer man kan kose seg sammen med, dersom de blir harmoniske og velbalanserte. De trenger mat og stell daglig, men også mosjon og andre fysiske og psykiske utfordringer om de skal trives maksimalt.

Hunder trenger dessuten dressur, slik at de kan kontrolleres når de kommer i kontakt med andre folk og dyr.

Å velge rase som passer

Utdrag fra artikkel om hunderase: Det å velge en rase som passer kan være et vanskelig valg, om man først har bestemt seg for å bli hundeeier. Dessverre ser man alt for ofte at den jevne familie velger seg feil rase, med det resultat at hunden enten blir mistilpasset i sitt miljø, omplassert eller i verste fall avlivet. De langt fleste som anskaffer seg hund skal primært ha en familiehund, men ofte ser man at de velger rase ut i fra ønsker som enten er urealistiske eller rett og slett egoistiske. Før man velger bør man, om en har erfaring og kunnskap nok, også ta stilling til om en skal velge å anskaffe en valp eller en voksen hund. Førstegangseiere bør primært velge seg en valp, dersom man da ikke kan overta en hund man kjenner svært godt fra før.

Valgets kvaler
En hunderase bør velges med hodet, ikke øynene! Når man skal anskaffe hund er det viktig å velge en hunderase som passer til den situasjon man befinner seg i, enten man er alene eller i en familiesituasjon. Man bør også i langt større grad vektlegge saker som miljø og egen/familiens erfaring, aktivitets- og kompetansenivå før man velger.

Det er således både dumt og naivt å tro at alle hunderaser passer, eller kan tilpasses, for ulike raser har ofte både ulike behov og forutsetninger. Alle retrievere er eksempelvis ikke lydige og veltilpassede hunder, fordi om naboens retriever er det. Å få en slik hund krever kunnskap og trening.

Likeledes er det dumt å velge en krevende og energisk gjeterhund om man ønsker seg en rolig, snill og avbalansert familiehund og turvenn. Om man derimot er sauebonde og trenger en medhjelper er kanskje disse rasene ideelle.

Likeledes er det egoistisk å velge en typisk jakthund, som vorstehhund, engelsk setter eller haldenstøver, om man ikke selv er beredt til å trene og mosjonere den daglig, selv om man jakter et par uker på høstparten.

Mange primitive hunderaser kan være svært pene og staselige å se til, men å holde slike hunder krever en rekke hensyn og passer defor best om man har solid erfaring fra før.

Energiske hunder passer best sammen med energiske mennesker, likesom bedagelige hunder best passer sammen med bedagelige mennesker. Om du planlegger å legge om livsstilen din, og tenker å skaffe deg hund ut i fra de planer du har om denne endringen, bør først endringen gjennomføres i praksis, slik at hunden du anskaffer ikke må lide dersom du allikevel ikke klarer å legg om livsstilen.

Barnevennlige rase:

Barnevennlige hunderaser finnes ikke!
Hunder er rovdyr og bør behandles som det.

Forskjellige raser har imidlertid ofte et større eller mindre potensial til å omgås barn, men dette er helt avhengig av hvor ansvarsbevisst hundeeieren er.
Man anskaffer aldri hund til et barn, selv om barn kan ha aldri så godt av å vokse opp i et hjem der det finnes en hund.

Hunder er for voksne ansvarsbevisste mennesker.


Hunder må aldri få være alene med barn, ikke engang for et øyeblikk. Statistikken viser nemlig at det er i disse såkalte øyeblikkene at fatale hendelser oppstår. Det hjelper ikke hvor snill og omgjengelig hunden er, den kan ta feil og på et øyeblikk lemleste eller i verste fall drepe. Golden retriever har av mange blitt «kalt verdens snilleste hund», og snill er den. Det forhindrer imidlertid ikke at den tilhører de rasene som hvert år biter og skader flest barn. Dette skyldes i de langt fleste tilfeller et uansvarlig eierskap. Uansvarlig i den betydning at eierne mangler erfaring og dermed tillegger hunden en grad av menneskelig fornuft den ikke har. Alle hunder trenger konstant tilsyn når de ferdes rundt barn.

Allergivennlige hunderaser finnes ikke!

 

Hundeallergi heter egentlig pelsdyrallergi og er som regel rettet mot alle arter pelsdyr. Noe som også omfatter alle hunderaser, siden alle hunder produserer allergener - også nakenhunder og hunder med voksende pels. Det finnes således ingen allergirene pelsdyr, statistisk sett reagerer færre på hunderaser av typen boxer og puddel, men man vet ikke hvorfor. Dette kan således være en ren tilfeldighet. Forskningen viser nemlig at det i dag ikke finnes grunnlag for å anta at det finnes såkalte lavallergene hunderaser og pelsdyr. Det finnes imidlertid eksempler på at enkelte mennesker kun reagerer på bestemte pelsdyrarter eller raser, selv om dette tilhører sjeldenheten. Om noen er veldig allergisk kan man reagere på alle typer pelsdyr, selv i hus hvor det ikke har bodd slike dyr på flere måneder.

Hovedallergenet, som heter Can d 1 er funnet i hudceller, hår, serum, spytt, og urin hos alle pelsdyr. Det er også funnet hos alle undersøkte hunderaser, og det er like stor variasjon på mengden allergen hos forskjellige individer som det er mellom forskjellige raser. Problemet er også i like stor grad relatert til andre arter, for eksempel katter, marsvin, hester, krøtter osv. Om dyra er små eller store har heller ingen betydning. Om man allikevel må ha en hund eller et annet pelsdyr, bør man velge et dyr som har tett voksende pels og derfor må trimmes eller klippes regelmessig. Et slikt dyr er å foretrekke framfor dyr som har pels som røyter eller helt mangler behåring, men bare dersom de kan bades ofte. Eksempler på slike pelsdyr er hunderaser som bichon frisé, old english sheepdog, puddel, weaten terrier og tibetansk terrier m.fl. Det er imidlertid en forutsetning at dyret bades ofte, kanskje flere ganger i uken, for også slike dyr har allergener som kan (vil) utløse allergiske reaksjoner.

Norske hunderaser
Det finnes åtte norske hunderaser, hvorav tre har røtter langt tilbake i tid og en ikke anerkjennes som en egen rase. Den grå elghunden er Norges nasjonalhund, og en av våre aller mest populære hunderaser. Norsk buhund er allikevel trolig eldre av opprinnelse. Den kan ha røtter tilbake til tiden før vikingtiden (år 800-1050), men ble trolig først endelig formet som rase på et mye senere stadium.

Den mest eksotiske er allikevel norsk lundehund med sin unike anatomi, en anatomi man ellers kun finner hos svært gamle pariahhunder. Lundehunden, som holdt på å dø ut, ble reddet som rase for kun få år siden.

  • Dunker
  • Greyster (anerkjennes ikke)
  • Haldenstøver
  • Hygenhund
  • Norsk buhund
  • Norsk elghund grå
  • Norsk elghund sort
  • Norsk lundehund


Populære hunderaser
De ti mest populære hunderasene i Norge finner du på listen nedenfor. Listen baserer seg på faktaopplysninger utgitt av Norsk Kennel Klub og er et gjennomsnitt av norske registreringer målt over en periode på 5 år (i perioden 2000-2004). Antall registreringer for hele perioden er oppgitt for hver enkelt rase mellom parentesene.

  • (8078) Schäferhund
  • (5351) Norsk elghund grå
  • (5090) Border collie
  • (4942) Engelsk setter
  • (4775) Golden retriever
  • (4128) Gordon setter
  • (3523) Rottweiler
  • (3308) Labrador retriever
  • (3094) Cavalier king charles spaniel
  • (2511) Dachshund strihåret


Forbudte hunderaser
Det finnes fem forbudte hunderaser i Norge. Disse er ikke lenger tillatt å holde fordi myndighetene har funnet ut at de ofte brukes til kriminelle handlinger, noe som ikke kan aksepteres i et moderne samfunn. Et lignende forbud finnes også i en rekke andre land, selv om det kan variere med hensyn til rasene det omhandler. Forbudet, som reguleres av loven som er kjent som hundeloven gjennom en særlig forskrift om hunder, omhandler noen kamphundraser.

Disse rasene har i enkelte miljøer (både i Norge og andre land) vært benyttet til regulære hundekamper - slåsskamper på liv og død mellom hunder. Dette er i seg selv en kriminell handling i de fleste såkalte i-land, men det har også blitt registrert at det stjeles hunder for å «mate» kamphundmiljøet. Det skal påpekes at rasene som omhandles av forbudet normalt ikke regnes som farlige for mennesker, men fordi mange kamphunder mangler normale bitehemninger har det allikevel skjedd en rekke ulykker, der også menneskeliv har gått tapt.

Listen av såkalte farlige hunder samsvarer imidlertid dårlig med den statistikk som finnes på dette området, siden kun en av de såkalte topp tre værstingene på bittstatistikken står på listen over forbudte hunder i Norge. I tillegg til rasene nevnt nedenfor er det også forbudt å holde blandingshunder der en eller flere av disse eller ulv inngår.

Likeledes er det, uansett rase, forbudt å holde, avle eller innføre hunder som er gitt trening i å angripe eller forsvare seg eller hundeholderen mot mennesker og andre hunder, eller enkelthunder som fremstår som spesielt aggressive, kampvillige eller med andre sterkt uønskede egenskaper eller fremtreden, slik at de kan være farlige for mennesker eller dyr.

  • Amerikansk pitbullterrier (pitbull)
  • Amerikansk staffordshireterrier (amstaff)
  • Dogo Argentino (Argentinsk dogge)
  • Fila brasileiro
  • Toso inu
  • Tsjekkoslovakisk ulvehund